Gå til hovedinnhold

Innlegg

Fremhevet

Om å gi seg på topp...

  I forbindelse med lanseringen av “The Last Album” så koketterte jeg litt rundt tematikken om at jeg ville “gi meg på topp”. Jeg ville ikke befinne meg i en situasjon hvor mitt siste “verk” ikke var mitt beste. Hvorvidt “The Last Album” er mitt beste eller siste vil tiden vise, men i går ble jeg vitne til et glimrende eksempel av viktigheten om å gi seg på topp. Ja, eller hvorfor er det så viktig egentlig, å gi seg på topp? Og hvem er det viktig for? Deg, eller de som skal huske deg? Når du har gått bort så er det vel kun en sak for historiebøkene, vel og merke hvis du noen gang var så betydningsfull at historiebøkene gadd å gjøre en notis av deg. Kanskje er det veldig navlebeskuende å være opptatt av å gi seg på topp i motsetning til å gjøre som man vil den korte tiden man har her?  Når det er sagt så kan jeg ikke “u-se” det jeg så her forleden - nemlig Clint Eastwoods’ siste film; “Cry Macho”.  Jeg er fortsatt rystet helt til det innerste av det som må være den dårligste filmen ever

De nyeste innleggene

Ikke forsvarlig å gi ut flere album

Ett år i Paris

Nå eller aldri!

Nytt år - begrensede muligheter.

6 måneder i Paris - hva nå?

Å sitte inn. A day in the life of a working musician. (del 2)

Å sitte inn. A day in the life of a working musician (del 1)

Korona ferie i Europa

Letters From Home

#10 International travels